Er det kvikkleire
under huset?
NVE har to forskjellige kvikkleirekart, og de kan gi forskjellig svar på nøyaktig samme punkt. Her er hva de to betyr, hvordan du sjekker en konkret adresse, og hvorfor «ingen sone her» og «ingen har sett på det» aldri må forveksles.
Samme punkt.
To ulike svar.
Kvikkleire ligger hos NVE i to atskilte lag: kvikkleire faresone og aktsomhetsområde kvikkleireskred. Det ene er ikke en finere utgave av det andre — det er to kart, med hver sin dekning. eiendomssjekk slår derfor opp begge, som to separate rader, og lar dem aldri smelte sammen til ett kvikkleiresvar.
Hvorfor det er avgjørende, målt på ett og samme adressepunkt: faresonen var «ikke kartlagt» her, mens aktsomhetsområdet ga treff. Hadde verktøyet stilt dekningsspørsmålet én gang for «kvikkleire» under ett, ville punktet fått grønt lys på begge. Dekning må sjekkes per kilde, ikke per tema.
I tillegg sjekkes NVEs skredsoner, også de som separate lag for 100-års, 1000-års og 5000-års gjentak. Og som for flom gjelder hovedregelen: sonene finnes bare der NVE faktisk har kartlagt. Utenfor de områdene er det ærlige svaret «ikke kartlagt» — som ikke er det samme som at det er trygt.
Hva bør undersøkes nærmere før budrunden?
Skredsonen kan ligge i arealplanen
Byggegrunnen står i et eget register
Fire offentlige kilder, ingen nøkkel.
Alt er offentlig og gratis. Det som koster tid, er at kildene ligger i hver sine kartløsninger, med hver sin dekning.
- NVE — kvikkleire faresone, aktsomhetsområde kvikkleireskred, og skredsoner for 100-, 1000- og 5000-års gjentak. Fem lag, hver med sin egen dekning.
- NGU — løsmassekartet, altså hva byggegrunnen består av. Svaret kommer med målestokk, og med opplysninger som infiltrasjons- og grunnvannspotensial.
- Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) — den nasjonale arealplanbasen, der hensynssonene for ras- og skredfare ligger. Er eiendommen ikke detaljregulert, ligger de i kommuneplanen i stedet for i reguleringsplanen. Begge nivåene sjekkes.
- Kartverket — adressesøket som gjør adressen om til et punkt med koordinat og gnr/bnr, slik at de andre kildene kan spørres om nøyaktig det punktet.
Slik leser du svaret riktig.
eiendomssjekk spør alle kildene i ett oppslag og setter svarene i én rapport. Tre rapporter i måneden er gratis, uten konto.
Skriv adressen slik du sier den
Les faresone og aktsomhetsområde hver for seg
Se etter de to merkene folk overser
Sjekk hva som ikke ble besvart
En grønn hake betyr én ting,
og bare den ene tingen.
Et skredkart kan ikke frikjenne en tomt. Det kan bare fortelle deg hva som er registrert, og hvor langt noen faktisk har sett. Rapporten holder de fire utfallene fra hverandre.
✓ Vurdert, ingenting registrert
✗ Treff
⚪ Ikke kartlagt
⚠ Ikke sjekket
Fire forbehold til, som gjelder uansett hva rapporten viser:
- En kilde som ikke svarer, blir aldri en null. Da står det «ikke sjekket». Treffer svaret kildens egen maksgrense, står det «minst N» — aldri et rundt tall som ser komplett ut.
- Oppslaget gjøres på adressens representasjonspunkt hos Kartverket — det er ikke eiendomsgrensen. Vi sier ingenting om eiendomsgrenser eller eier.
- NGUs løsmassekart er et oversiktskart som oppgir sin egen målestokk. Det er ikke en grunnundersøkelse av tomta, og erstatter ingen geoteknisk vurdering.
- Dette er ikke en takst, en tilstandsrapport eller juridisk rådgivning. Det er et oppslag i offentlige registre, ment som utgangspunkt for videre undersøkelse.
Samme adresse, andre spørsmål.
Ligger huset i flomsone?
Hva er eiendommen regulert til?
eiendomssjekk
Skriv inn en adresse.
Du ser med en gang om det er nyttig. Tre rapporter i måneden er gratis, uten konto.
eiendomssjekk er bygget og drives av SØILAND INTEL (org.nr. 938 142 688). Rapporten er et oppslag i offentlige registre — den er ikke en takst, en tilstandsrapport eller juridisk rådgivning.